Bakgrunn
Pasienter med kronisk myelogen leukemi (KML) behandles med kinasehemmere (tyrosine kinase inhibitors, TKI), en tablettbehandling som resulterer i forventet overlevelse som friske. Samtidig rapporterer mange pasienter — særlig yngre kvinner — alvorlig kronisk tretthet (fatigue) og kognitive vansker som rammer arbeid, studier og familieliv. Biologien bak TKI‑relatert fatigue er mangelfullt kartlagt, men et samspill med psykososiale og atferdsmessige faktorer er sannsynlig. I en historisk KML‑kohort fra 2006 rapporterte alle fem unge kvinner fatigue og redusert arbeidsevne, mens ingen av fem unge menn måtte nedskalere jobb (Gjertsen, upubliserte interne data). Historiske data innsamlet fra 2006-2015 viser at blant unge (18-39 år) med KML diagnose og motatt TKIs, er fatigue og redusert arbeidsevne overrepresentert blant kvinner i forhold til menn. Disse observasjonene underbygger andre studier som også viser at kvinner kan ha særskilt sårbarhet for TKI‑indusert fatigue og kognitive plager (Hyland et al., 2023; Ferguson et al., 2022; Bower et al., 2019; Efficiace et al., 2013). Også andre grupper av pasienter med myeloide blodsykdommer erfarer fatigue. Pasienter med den beslektede sykdommen Myeloproliferative neoplasier (MPN) rapporterer om fatigue uten TKI‑behandling der sykdommen i seg selv gir fatigue gjennom virkninger på immunsystemet, og behandlingen påvirker i liten grad symptomene (Scherber et al., 2011; Scherber et al., 2016; Soyfer et al., 2023;). For pasienter som har gjennomgått post-allogen hematopoietiske stamcelletransplantasjon (Post-allo-HCT) gir også behandlingen i seg selv fatigue gjennom nyetablering av immunsystemet. Hos disse pasientene vil fatigue gå gradvis over i løpet av de 3 første årene etter transplantasjon (Beer et al., 2025; Abdalrahman et al., 2022; Noyan et al., 2023).
Hypotese og studiens mål
Vår primære hypotese er at nettbasert micro-choice-basert behandling bedrer funksjonsnivået ved fatigue hos pasienter med myeloid blodkreft. Vår sekundære hypotese er at biologiske markører i blodet vil avspeile TKI-utløst fatigue og bedring av funksjonsnivå. Hovedmålet er å teste en konsentrert og målrettet nettbasert behandling for å bedre funksjonsniåvet hos pasientene og forstå mekanismene bak fatigue hos kvinner med myeloide blodsykdommer. Micro-choice-basert behandling, et behandlingsprinsipp utviklet av Safe Choice Clinic & Research (SC; Safe Choice Clinic), har vist god effekt på funksjonsnivået hos kreftoverlever med omfattende fatigue. Effekten av micro-choice-basert behandling har ikke blitt kartlagt hos myeloid blodkreft pasienter tidligere. Vi kombinerer avansert biomarkørkartlegging (hjerne‑ og blodmarkører) med en konsentrert, nettbasert intervensjon utviklet for kroniske helseplager. Slik ønsker vi å kunne bedre både forklare både hvorfor fatigue oppstår og hvordan den kan lindres i praksis.
Hvem vil delta i studien? Studien vil undersøke klinisk intervensjon i tre pasientgrupper:
- KML-pasienter som har fått/gjennomgått TKI-behandling i minst 3 måneder.
- Pasienter med myeloproliferativ neoplasi (MPN) uten behandling.
- Pasienter med MPN som har gjennomgått allogen hematopoietisk stamcellebehandling for 6-9 måneder siden.
Pasientene må ha rapportert tegn og symptomer på fatigue i 3 måneder eller mer. Hver gruppe inkluderer i første omgang åtte pasienter; ved signal om klinisk nytte ønsker vi å utvide hver kohort med 16 deltakere i neste trinn. Vi ønsker å rekrutterer særlig kvinner 18–39 år som representere en gruppe med stort udekket behov og som erfarer spesielle utfordringer meg behandlings- og sykdomsindusert fatigue og nedsatt funksjonsevne.
Behandlingsintervensjon
Vi ønsker å undersøke effekten av en konsentrert, nettbasert micro-choice-basert behandling for å undersøke om dette bedrer funksjonsnivået ved fatigue hos pasienter med myeloid blodkreft. Metoden er utviklet av SafeChoice Clinic & Research (Safe Choice Clinic) og utviklet for kroniske helseplager. Behandlingen omfatter å rette oppmerksomheten til pasientene mot små, ofte ubevisste hverdagsvalg som opprettholder symptomer, og å endre disse for å øke fleksibilitet og funksjonsnivå og redusere uhensiktsmessige unngåelsesstrategier. Hovedtyngden gjennomføres i løpet av én uke, med tre ukers daglig oppfølging. Behandlingsforberedelse og deler av oppfølgingen foregår i gruppe, samtidig som den enkelte får individuelt tilpasset oppfølging. Metoden har vist god effekt hos kreftoverlevere med omfattende fatigue og er egnet for nasjonal skalering ved dokumentert nytte.
Metoder og målinger
Parallelt med behandlingsintervensjonen ønsker vi biomarkørkartleggingen
- Kliniske endepunkter: Vi vil benytte etablerte spørreskjema for evaluering av funksjonsnivå for å evaluere kliniske endepunkter. Primært vurderer vi funksjon og deltakelse (Work and Social Adjustment Scale_WSAS) og livskvalitet (EORTC QLQ‑C30) i tillegg til å kartlegger pasientens psykologiske oppfatning og bekymring (Brief Illness Perception Questionnaire_BIPQ).
- Blodbaserte biomarkører: Vi vil i blodprøver måle inflammatoriske markører og enkeltcelle‑signaleringsprofiler (flow/CyTOF) med fokus på fosfoproteiner og endringer i fosforyleringsstatus. Slik kan vi identifisere signaturer som skiller pasienter som rapportere høy‑ og lav‑fatigue og korrelere dette med kliniske endepunkter.
- Hjerneavbildning og nevrometabolisme: Vi gjør funksjonell magnetisk resonnanse (fMRI) på en subgruppe av pasienter.
Dette håper vi å oppnå med studiet
- Økt livskvalitet for pasienter med fatigue ved intervensjonen konsentrert micro-choice basert behandling. Den digitale intervensjonen, om effektiv, kan implementeres raskt og likt i hele landet, i tett samarbeid med seneffekt‑poliklinikker og pasientforeninger.
- Bedre/nye nevrobiologiske biomarkørpaneler. Disse biomarkørene fungerer som målbare indikatorer på fatigue og kan gjøre det lettere å justere dose/valg av TKI og å følge respons på tiltak over tid.
- Økt forståelse av samspillet mellom immunrespons og hjernefunksjon; utforskning av nye hypoteser om signalhemming, kognitiv funksjon og fysiologien ved fatigue.
- Ved å integrere hjerneavbildning, biomarkører og immun‑/signalprofiler kan vi avdekke kjønns‑ og behandlingsspesifikke mekanismer for fatigue. Dette kan forklare hvorfor unge kvinner ser ut til å være hardere rammet under TKI‑behandling.
Prosjektet er utviklet i samarbeid med Blodkreftforeningen og Center for Myeloid Blodkreft (CMYC) sitt brukerutvalg.
Kontakt: CMYC—K.G. Jebsen-senter for myeloid blodkreft, Haukeland/UiB.
Prosjekt leder: Bjørn Tore Gjertsen bjorn.tore.gjertsen@helse-bergen.no
Referanser
Bower JE. Cancer. 2019 Feb 1;125(3):353-364
Hyland KA, et al. Leuk Lymphoma. 2023 Feb;64(2):415-423 PMID: 36476293
Efficiace F et al. Leukemia. 2013 Jul;27(7):1511-9. PMID: 2341702
Efficiace f et al., Blood 2011 Oct 27;118(17):4554-60 PMID: 21750313
Soyfer et al., Fron Oncol 2023; 13:1208089
Scherber RM et al., Blood 2011 JULY 14;118(2)401-409
Scherber RM et al., Cancer. 2016 Feb 1;122(3):477-85 PMID: 26670597
Noyan S et al., Support Care Cancer 2023 Mar 29;31(4):244
Abdalrahman OS et al., Support Care Cancer 2022 Sep;30(9):7679-7687
Beer SA et al., Bone Marrow Transplant 2025 May;60(5):617-624 PMID: 40011659
NB